Grenseløse førjulstanker

Jeg tenker “Geografi”, plutselig. Og visualiserer et fargerikt kart av frodig-grønt og ørken-tørt. Brede, stiplede linjer. Ikoner for fly og gravplasser. Høyder over havet og at det ser himla bratt ut.

Nederst, som små fotnoter, finner jeg bilder av indiske kyr, safran-dyrt krydder og røde og sorte firkanter. Jeg begynner å telle hovedsteder. De største hovedstedene. Og glemmer meg i samme slengen.

Førjulstankene farter over hele verden; til boka jeg leser om kveldene og på bussen, New York og tanken på hvor mange nøkler med dertilhørende låser det finnes, tilbake til Oslo og bakgårdsvinduet mitt, My Hometown og sneens vidunderlige lyskaster-funksjon – jeg sitter midt i Roma, siesta ved Campo de Fiori, jeg klatrer i en fjellvegg og husker å sikre deg, og i den store elva skal vi engang nå delta’et.

Jeg. Og det andre mennesket der ute et sted. Det var det jeg skulle fortelle deg når du skal bla gjennom atlaset. Det finnes elleve-årige jenter over hele verden. Verden er stor og rund. Et sted plukker ei jente som deg, sitt første sneglehus-slott i leira, husker du? Et annet sted ser noen en sel eller synger en salme. Et kne verker etter et sykkelvelt. En bok ender godt. Et mattestykke får to streker under svaret.

Overalt i verden finnes andre mennesker på din egen alder. I byer du aldri har hørt om. Langs strender du ikke tør drømme om. I iskrembarer som kanskje bare finnes i eventyret.

Overalt i verden finnes det noe lignende. Som deg. Meg. Vi. Det er verden. Men det er også alt det som ikke ligner også.

I ei bratt skråning finnes det ei som må hugge stein med barnehender som dine. Mellom noen trær henger våte filler og drypper. Bak ei utmagret ku ligger det ei jente på vei til å sovne inn. Fluene kretser omkring oss. Vi er sultne. Foreldreløse. Dødssyke. Skal vi gå mot horisonten og leite etter vann?

- – -

Vi får lov til å ha enkle perspektiver, så lenge vi har dem. Vi får lov til å være litt takknemlig for julekvelden. Og vi får lov til å drømme oss ut i verden.

Førjulstankene handler om å ville, ønske, søke. Godhet.

Et Atlas gir deg muligheten og perspektivene til å drømme førjulstankene så langt som mulig. Lenger enn den vakre nesen din, lengre enn du kan strekke den mjuke handa di – og kanskje kan du si kveldsbønnen høyt noen ganger og kjenne etter at du mener det, visualisere deg frem over Atlasets grenser: “Gud bevare far og mor, og alle barn på jord”.