Pjusken.
Halv-års gammel røver. Blank og svart i pelsen som ingen annen. Øyne som fører deg himmeldypt i det bløteste som finnes av hjertetanker. Og den deilige, rosa lille tunga som stadig stakk ut gjennom munnen. Varm som den lengste sommerdagen. Abnormt leken rabbagast. Slu som få. Og etterhvert ganske dårlig oppdratt, forteller ryktene; middagsbordet var hans domene.
På nærbutikken har det hengt plakat i halvannen måned nå. Med bilde. Tekst og tlf.nr. Dypt savnet. Stakkars lille bane’.
- – -
Telefonsmatale:
- “Hei d’ e’ … æ har foinne katta di”.
- “Ka? Korhænne?! Æ kommer med engang! Kordan bil har du?”
- – -
Himmel og jord i bevegelse, også kommer matfar tomhendt hjem. Rett og slett lurt av usmakelig, pur ondskap.
0 responses so far ↓
There are no comments yet...Kick things off by filling out the form below.