G L I M T V I S ; natteravn og morgendugg

Jeg leser deg inn mellom linjene våre. Vi fremmede. Du, en annen. Jeg leser deg inn mellom latteren, i skjæret fra alle tente stearinlys. Jeg leser deg inn mellom setningene om vinteren, i minnene fra sommerklegg og ferie, i oppkonstruerte krangler mellom bjørketrær.

Jeg leser deg inn mellom linjene våre. Blikkene, når vi leser en klargjørende setning. Utropet, når vi finner tilbake til humoren. Stillheten når vi må tenke oss om. Du er den fremmede. Og vi er en annen.

Jeg leser deg inn mellom linjene våre. Du er et lite blad, i vår klorofyllgrønne jungel. Og vi er ennå de fremmede slik vi ser deg; en annen.

 - - -

Det er godt å være trygg. Da tør man. Modigheten legger seg som pudder over ansiktstrekkene. Det finnes en helhet igjen, som også skal forsvinne. Men da våger man å stå der, i usikkerheten sin, å være det man er.

At vi trenger hverandre, er en sterk kjærlighet å lene seg mot. Trygt. Og modig.