Det verker i kroppen hans når han sier søte ord. Uttaler lyktestolpenes merker etter plakater; savnet katt. Hyler etter en drøm som forsvant; CC Cowboys. Lukker igjen det ene øyet først. Kniper munnen. Vil ikke kysse.Det verker i musklene. De musklene som sitter i sentrum for all bevegelse. Ser så mange retninger og løper innover i kjeften. Bak på tunga tar han sats. Og skjønner at han aldri kommer til å treffe.Hør musikken når den dunker på døren. Lukt en våt vedkubbe når den tiner i ilden. Vær en stille kropp.Han løper ut gjennom døren. Hvisker noe. Halvhøyt. Mer høflig enn hjertelig. Krysser gaten og treffer trikken i feil spor. Han lar seg ikke stanse.Når han vender hjem igjen, som han alltid gjør, segner han om over dørstokken. Trekker pusten av hjemme-ro som nærmer seg en begynnende oppgitthet og glir inn i det ubevisste.Innimellom kjenner han sitt eget hjerte slå; Tørre å lengte. Forsøke å håpe. Hør musikken når den dunker på døren. Lukt en våt vedkubbe når den tiner i ilden. Vær en stille kropp.
0 responses so far ↓
There are no comments yet...Kick things off by filling out the form below.