Å få bekreftelse

Det er alltid de små tingene som teller i det lange løp. De store ordene har lett for å blekne over tid. De små bekreftelsene kommer mer jevnlig og legger seg mot hverandre, forsterker substansen. Her om dagen fikk jeg en overraskende mail. Den slo inn i baklappen i hjernen. Jeg hadde ikke venta det. Det kom plutselig og på en måte jeg ikke trodde at jeg behøvde. Det stod blandt annet at jeg er ei heftig dame. Og innimellom er vi det: Heftige mennesker. Det er bare så godt at noen ser verdien i det. Styrken. Motbøren. Velsignelsen. Livet. - – -Andre ganger er det noen som sier takk til deg. For et eller annet. Men det treffer, i baklappen. Rykker deg ut av et vakuum du egentlig ikke var klar over at du befant deg i. Løfter deg.  Og det er nesten sånn at du vil si takk for at noen sa takk. - – -En bekreftelse må kjennes. Oppleves som ekte. Begrunna i noe virkelig. Det er som man kjenner det igjen på seg selv; måten man virkelig mener det på.Troverdigheten er kanskje lettest å få øye på i det små?