G L I M T V I S ; natteravn og morgendugg

Jeg har sovet dypt og inderlig. Men på skakke.
Synet er forstyrret, balansenerven likeså. Skjermlyset er så himla skarpt.

Jeg beveger meg gjennom rommene, som i et vakuum. Gulvet er dekket av bomull.

Badespeilet har dogget. Jeg ser meg ikke.

Prøver å strekke skomaker-andersen-armene. Åpne munnen. Klapse meg litt på magen.
Men jeg synker sammen likevel.

Det er ikke oksygen jeg trenger.

- - -

Forventningsfull hører jeg lyden av vann som koker. Tar sats.
Drømmende ser jeg vannet blande seg med den kverna kaffen.

Imaginært rydder jeg unna alt rot på salongbordet; kruset med blyanter, skålen med ostepop-rester, fatet med gaffel, stensiler og kjærlighetsskrifter, bøker og flyers, negellakker og smykker.
Setter meg ned og nyter synet av den nette presskanna mot det overdådige fløyelet.

- - -

Jeg tar den første munnfullen. Den andre. Og plasserer den tredje varsomt over tungen, opp i ganen. Svelger.
Og der! Der, trakk pannelappen seg til sitt rette sted.

Jeg er tilbake. Og mer fresh than ever.
Jeg har dusjet, vasket, skrevet, sendt, kommunisert, ringt, lyttet.

Jeg er i gang og på vei videre igjen.
Himla takknemlig for kaffens vidunderlige, INSTANT, virkning på meg!