G L I M T V I S ; natteravn og morgendugg

Det er noen dager siden nå, jeg oppdaga det - overhørte en telefonsamtale og nærmest skrek:
Patti Smith på Bukta Open Air, go home.
Her kommer PJ Harvey til byen! Til Operaen. Den nye.

Jeg skal endelig få denne musikken inn fra livet live. Beundre, svime, gledes. Nyte stemmeprakt og tekstlinjer i den herligste forening. Høre hver enkelt musiker ta opp tråden og lage en helt egen verden. Fra scenen og inn mot meg. YESS!

Det tok ikke lang tid å finne ut av at konserten var utsolgt. Selvsagt. Og jeg må bite i meg det der om Patti.

Jeg var like nedslått som jeg var ekstatisk øyeblikket før, men jeg kan da bete meg og plukket opp Aften som lå utenfor døren min en ettermiddag. Sånn med jevne mellomrom dukker den opp; fri og franko. Kanskje de beste tingene i livet faktisk er gratis?

Hvorfor rock i operaen?
Når du kan få opera på puben…

- - -

Jeg hadde lufta tanken, kommet med forslaget og kjent etter. Joda, Underwater Pub ligger ikke så langt unna. Rett i høgget så og si. Men det var noe med dagen. Det lå en undertone av melankoli og matthet, mellom all sola og iskaffen et sted. Det var egentlig en dag for frossenpizza og øl. Og Husmora ville bare spille punkebassgitar.

En time før det hele var annonsert, tikka en forventningsfull sms inn. Søss er keen. Skikkelig keen. Jeg bruker en halv time på å kjenne etter og når hun står i døra er jeg vel egentlig klar for å gå. Uten at jeg helt vet hva jeg er klar for. Jeg har på en måte aldri hengt i operaen.
Men når vi begge lunter forventningsfulle mot pub’n, føles det faktisk som det mest naturlige i verden. Å gå på Pub. For å høre Opera.

- - -

Hjertet mitt svulmer. Øyelokkene faller. Pulsen daler inn i seg selv.
Stemmen som instrument er ubeskrivelig.
Jeg tenker på tonefallet. En prøvende latter. Et vet ikke.

Jeg føler på deg. Jeg møter lengselen din. Seieren. Og nederlaget.
Jeg møter stemmens rene blikk. Jeg holder deg på avstand.
Prøver deg. Våger. Puster deg.
Jeg stryker deg i håndflaten. Jeg kjenner deg. En stund.
Du blir en annen. Jeg blir meg. Og vi puster sammen.
Underwater.
Pub.

- - -

Madame Whisky-voice, her ville du vært med livs-tårer gjennom sjela!