Når du står opp i otta.
Når lyset fortsatt er litt fraværende tilstede.
Når byen fortsatt er søvning.
Når pusten din fortsatt er litt svimmel.
Når kaffen endelig treffer tunga og løfter lykken inn i kroppen.
Da har sikringa gått og da finner du ikke nøkkelen til sikringsskapet, sånn at du ikke får satt på den maskinen med klær, som var årsaken til at du stod opp i otta – og da, nøyaktig da er det akkurat som om det er bloody monday igjen.
Så himler du bare med øynene som du pleier, til dumme ting og tar tak i dagen likevel.
Også blir det lyst.
0 responses so far ↓
Det er ingen kommentarer ennå. Start diskusjonen ved å fylle ut feltene under.