Sånn er det å ikke se noe i farger.
Trærne.
Det er ingenting å si om trærne, annet enn at de blir eldre. De også.
Fuglene.
Det er ingenting å si om fuglene, annet enn at de blir eldre. De også.
Sjelene.
Det er ingenting å si om sjelene, annet enn at de eldes.
Så lite vise vi er, vi mennesker.
Uten farge har vi så hård hud. Vi har så sylskarpe spydspisser. Og blikket vårt er uendelig, slik alle ord til syvende og sist er avmektig hule.
Ensomhet er det største hulrom.
Kjærlighet er den dypeste avgrunn.
Vennskap er det strengeste fengsel.

1 response so far ↓
Neglecta // oktober 14, 2009 kl. 10:36 pm |
Men lydene og smakene er der fremdeles, selv om fargesynet er borte. Fuglene blir bare eldre, men i mellomtiden synger de fint.