Abstrakte linjer søtsennep i farta!

Å være i farta kan være så mangt. Å stå på farten. På vei liksom.
Men det er relativt, har jeg merka, for jeg kan stå i farta i veldig god tid. På førehand så og seie.

Jeg kan stå i farta når jeg forholder meg til vaskemaskinen. Det vil gjerne si en og en halv time, minst.
Jeg kan stå i farta når jeg forholder meg til gudstjenesten. Det vil gjerne si en hel dag, omtrent.
Og jeg kan stå i farta når jeg forholder meg til avtaler. Halvveise sådanne. Og da kan jeg egentlig stå i farta et helt liv…

Søndag ble en sånn dag. Ikke bare dobbel, men trippel i farta, i og med at jeg forholdt meg til alle ovennevnte punkter…søndag, søndag, du godeste søndag!

Såh, til det dette egentlig er: matblogg igjen. Fortsatt uten bilder. Men med undertittelen: mat for folk i farta.

Entrecôte-kjøtt i strimler, jasminris og eksempelvise grønnsaker

Kjøttet hadde du garantert tenkt å kulinere dagen før, men det ble helt sikkert ikke noe av det, av forskjellige årsaker. Sannsynligvis at modusen var på helt andre breddegrader. dagen før hadde du kanskje meska deg med tortillas og dip til forrett, cola mellom måltidene og tunfisk ala nudels attåt.
Ergo kjøttet lå deilig mørna i kjøleskapet.

Ingen ris fra før, sier du? Neppe noen krise, da jasminrisen har en effektiv koketid på tolv minutter – her gjelder det å raska på!
Spar et par minutter på å la jasminrisen hvile i kaldt vann; dra ut det velkjente brokkoli-hodet, no’ løk og litt sopp. Uvisst hvorfor, men jeg lot bare paprikaen ligge.

Her har du egentlig ikke tid til å finhakke grønnsakene, men en viss form for estetikk klarer du å etterstrebe; I denne retten blir løken mest perfekt i store, firkantede “flak”, opp mot to gange to cm, faktisk.
Brokkolien er uansett fin som den er – alltid, men den praktiske biten blir lettere om det store hodet blir delt i noen noget mindre…

Hiv risen oppi vannet som du satte på kok før du choppa veggis. Legg på lokk, om det står det på rispakken.

Så til entreôte-kjøttet.
En kjedelig sak sånn helt med det samme. På grunn av alle de rare fett-trevlene, fett-trådene, fett-revnene – ja, de der rare fett-greiene som kranser midt i biffen!
Men, poenget er at når du har fjerna dette, helt eller delvis(smak og behag…kjøtt har som oftest godt av litt fett), slice’a det opp i passe digge biter du kan tygge i og begynt fresinga i din tilmålte mengde smør…så kan du nesten se hvor godt entrecôte-kjøtt gjør seg i strimler. Sa jeg det? Skjær kjøttet i strimler. Type i kjøttfibrenens retning. Og om du ikke forstår det, så drit i det – kjøttet smaker godt lell.

La det bruse i panna. Lukk kjøttsaftene inn i kjøttet liksom. Og når det bruser som best i den romslige panna, kikker du lett mot venstre, for det er fortrinnsvis der den beste delen av kjøkkenbenken befinner seg!
Der skimter du o’ heilaga søtsennep.

Dra søtsennepen i abstrakte linjer over kjøtt-strimlene, til du selv anser det for passe. Ikke se på fargen, for den kan virke noe trist. Dér har søtsennepen forbedringspotensial!
Make it real. La kjøttet føle seg smooth sammens med søtsennepen og i det samme tar du en thailandsk østersaus, som jeg desverre ikke kan gjengi navnet på, all den tid jeg ikke behersker thaitungetale skriftlig, og heller på – i hakkete drøss, hvilket tilslutt vil tilsvare to-tre spiseskjeer.

Underveis fant du sikekrt anledning til å choppe den forbaska hvitløken som skal i alt. Av gammel vane gjerne, så det går an å droppe det. Men, har du choppa hvitløken er det nå dags og drysse over.

Litt mer brusing. Og litt til.

Så tar du no vann i samme panna. Vanskelig å si noe om mengde, så det er vel best å prøve seg frem. Meninga er nok at det skal utvikle seg til en form for saus, rett før du hiver veggisene oppi gryta.
Også trenger du sikkert litt mer vann underveis. Sopp suger no infernalsk med veske!

Jeg tar det for gitt at du underveis har pepra og salta på din egen måte – for det må til. Stort sett alltid. Og har du ennå ikke gjort det så er det virkelig på tide. Nå!

Legg frem en type dyptallerken, gjerne en serviett og et spiseredskap(det er moro og over måte ekstravagansa å benytte pinner sånn helt for deg selv. I farta, liksom).
Det er ikke lenge til det er servert!

Splætt en dæsj ketchup. Kanskje to. Dryss en knivsodd sukker eller to over. Og et strøss med uunnværlig jallacurry-powder, etter dagsformen. Kok det inn og la vannet i krana renne godt ut i vasken.

Fyll en karafell med iskaldt vann, stjerneisbiter og ei agurkskive om du har det for hånden.
Også rydder du bordet i den delen du har tenkt å oppholde deg, se på klokka og bli storførrfær over at det tok drøye femten minutter å mekke mat for mons.

Dander ris i den type dyptallerken du har og legg kjøttmat med grønnsaker over risen. Vær raus med “sausen” og kom og sett deg!

Mat i farta. Folk i farta. Sennep.
Alt er relativt.
Men mat er mat, hva?

(erfarte at det hjalp på smaken at jeg tenkte på husmannskost, shop-suey og natur underveis. Hmmm…men ikke fordi det smakte noen av delene)

P.S. Husk å helle vann i glasset, fra karaffelen, når du setter deg til bordet.

Forklaring

Det har seg slik at jeg er borte for tiden.
Og det har selvsagt sine åpenbare forklaringer.

Og et par til. Som f.eks. at jeg feirer. Jeg feirer mye for tiden!
Selvstendighet og voksenliv på en kos måte.
Jeg feirer jul, nyttår og bursdager.

Jeg feirer gode ting og velvære.

Klipper og limer og skriver.
Jeg feirer at jeg prøver.
Og at “noe” dukker opp.

Jeg kunne vært tilbøyelig til å skrive at jeg feirer at det er så kaldt, så ekstatisk feirer jeg.

Og i mellomtiden, en liten diggresjon;
med fare for å høres ut som en hybelboer på første året: jeg har vært uten kjøleskap i flere måneder enn jeg kan telle. Og jeg har ikke bitt meg merke av det.
Og det er en annen historie, for en annen dag med bedre tid.
men altså,
det første som skjer etter at kjøleskapet er i hus, er at brokkolien svinner hen, gulner først og får mørke flekker. Champignonen blir rynkete bare ved et godt ord, folkens!
Det er som om jeg nå må SE grønnsakene for at de skal bli mat for mons.

Og matblogging har jeg en hel haug av ansatser til. For jeg har feuret med mat.

Og i fryseren ligger hjemmelagde rundstykker og venter på en gylden anledning, pluss en trio-iskrem som ingen makta tanken på etter juleribba…

Jeg lever godt. Selv uten laptopen.

Såh, da ble det totusenogni i en fei!
I’ll be back!

Godt nytt år!! Til fredags-arkitekten også!

Matblogg uten bilder er Au. Med dårlige bilder blir det kronisk.

Jeg tror velsmakende mat har mye med tid å gjøre.
Jeg tror at tiden krydrer maten.
Opplevelsen av tiden, vel og merke.

Tid i seg selv, hva er vel det? En ren konstruksjon spør du meg. En nyttig sådan.
Og når det gjelder tid, har jeg en følelse av at den jobber for seg selv. Dog standhaftig.

Tid er tid og mat er mat – men det kan være så mye mer. Særlig sammen.

- – -

Jeg erfarer at jo mer mat jeg skal lage, til jo mer folk – jo mer tid trenger jeg, for at maten og menneskene skal bli velsmakende!

Egentlig, sånn rent konkret, trenger man ikke mer enn god tid og en pakke kjøttdeig, en velassortert krydder/sause/dip-hylle, noen friske grønnsaker og tente stearinlyskubber på kjøkkenbenken for å få det til.

- – -

Oppskrift

Hent kubbelys fra vindusposten.
Plassér dem på kjøkkenbenken, evt. kjøkkenbordet om benken er litt i minste laget, og tenn dem. Gjerne med fyrstikk.
Åpne ei iskald øl med vinopptrekkeren og la korka bli liggende igjen på benken.

Ta den første slurken og se hva du har i kjøleskapet.

Ta det du har lyst på av det du finner der.

Hakk en halv løk, i hakkende, passende biter.
Skjær skiver av soppen.
Og kreative former av paprikaen.

Noen tynne skiver av ei nesten glemt gulrot, gjør seg også.

Ta en second slurk av ølen. Fortsatt rett fra flaska og ikke svar på sms’n som nylig tikka inn.

Oppdag en kjele med jasmin-ris fra dagen før. La deg beruse av at du slipper å tenke på pasta-timing!
Le litt for deg selv. Inni deg, eller høyt – alt etter hvordan du liker det.

Skyll et stort brokkolihode og knekk av halve knollen. Del den halve knollen i biter du liker å sette tenna i. Den andre halvparten legger du kanskje i ei blå glass-skål som står på benken. Eller i kjøleskapet, om du mangler en kul benke-bolle.

Ikke glem hvitløken tidlig i prosessen!
Del båtene i tynne skiver på/med langsiden og snitt lagvis to ganger, før du shopper kortsidene av båtene(dette er et eldgammelt kokketriks for alt som er løk-aktig i fremtoning) og står igjen med en nusselig haug av velsmakende, velshoppa hvitløkspoff, i et hjørne av skjærfjøla. Som nå skal bugne over av fargerik staffasje og kommende smak. Gled eder! Og hell resten av ølen i et glass som rommer nøyaktig 0.33 og se at det ikke er fullt(det funker godt å sette glasset nært stearinlysflammen).

Hmm, hvor er vi nå?
Jo, etter hvitløk. Ta en god slurk av glasset og sett det fint tilbake etterpå, før du åpner pakken med kjøttdeig. Og har du ikke det, shitsamma – det må du skaffe!

Kna inn kjøttdeigen med litt av hvitløken, godt med pepper, litt chili-paste og nå i førsten, en ørliten dert med oregano – bare for luktas skyld(Har du tilfeldigvis egg på benken, kan du godt skille hviten fra plommen og kna inn det gule, har jeg hørt, sammen med en liten dæsj olje).

Varm opp steikepanna og klæsj kjøttdeigen oppi når det er greit. Gi det en god burning, mens du kommer på jasmin-overraskelsen fra tidligere. Da kan du la deg inspirere og drysse over noe jalla-jall-hot-madras-curry-powder, fortrinnsvis fra pose fordi det gir en mer digg følelse når selve drysset florerer.
Ikke nys over kjøttdeigen.
Pretty Please.

Stek kjøttdeigen på fres og se på kjøkkenbenken: Sop sammen løkskall, endene på gulrota, ølkorka og noen brødsmuler fra frokosten og hold burken som kjøttdeigen lå i, under benke-kanten – kjør på om og kast i det nye søppelspannet fra Ikea. Om du vil sortere får du diplom. Eller blogg-award. Eller bare goodwill i ditt neste liv. Miljømessig god samvittighet gjør godt for sjela og omdømmet. Kjør hardt – kjør stil!

Nå er kjøttdeigen nesten helt gjennomstekt. Et perfekt tidspunkt for smaks-eksperimentering.
To og en halv dert med Ravigotte-saus, slutten av ketchup-flaska og litt oregano blanda med en tredjedel av all hvitløken du hakka her tidligere – klæsj i. Make it smooth!
(Om du ennå synes det er noe igjen i flaska med tomat; fyll på med no vann – shake it baby! og hell over før du drysser et knapt lag med sukker over).

Står fjøla med fargeskala og mister litt piffen? Frels den!!
Mekk og snurr og burn og vend(korv i hop) alt i den store steikepanna.
Ups, glemte jeg å si at steikepanna bør være litt rommelig? Vel, det som ikke går, det lar du ligge…bland alle greiene sammen og skru ned varmen til noe som minner om putring og la det surre.

Siste tredjedelen av hvitløken?
Den blander du med litt chili og pepper og salt og den oljen du har tilgjengelig.
Bare gjør det.

Lukter det litt fra den rommelige steikepanna nå? Ikke nok? Ta noen slurker med øl og kjenn så tørst du var. Om du røyker, passer det innmari godt å ta seg en blås ut i bakgården nå:Kanskje ungkaren i etasjen under deg har satt i gang disco-kula si igjen? Kanskje heldiggrisene med balkong sitter under sine luksus-varme-lykter og nipper til hvitvin? Kommer valpen Viggo løpende og slikker bukseleggen dyvåt, endelig?
Kanskje du ser ditt snitt?

Kanskje du kan ha i litt mer oregano når du kommer inn igjen? Og litt sitronpepper, samt en tydelig slant med nevte Ravigotte. Surr, surr, surr. Og åpne ei ny øl. Men kast korka i søpla denne gangen.

Fikk du en sms underveis? Nå er tiden for å sjekke den ut. La alt putre og kjenn etter på lukta om du vil dele maten med noen. Svar og legg telefonen på stua et sted.

Smak.
Salt? Curry-jalla? Chili?
Do as you like – nå har alt putra så lenge at smakene har klint med hverandre og det høyste du trenger er en siste finish. You do it!

Ta den kalde risen fra igår og legg noen spiseskjeer på en tallerken(husk den skal “varmes” av det som sauser seg til i steikepanna). Gå på stua og rydd salongbordet. Ta med ei ny øl og hell i glasset(sett flaska inn i kjøkkenbenken).

ta deg tid til å vente om du inviterte noen på mat. Hvis ikke, håper jeg uansett du har smakt på maten underveis og da gjenstår det bare å lesse den varme maten over den kalde…og
Høgg innpå!

God apetitt.

- – -

Forventa du lydspor underveis? Det er totalt individuelt, men ikke anbefalt før maten begynner å putre. Så det så. Kvelden er faktisk ennå ung!

EDIT:
Jeg glemte helt av oljen med siste rest av hvitløken i. Meninga var jo at du underveis kunne legge etpartre never med sorte oliven fra butikk-hylle-glass oppi oljen. Til senere. Om du fikk lyst på no snacks etter maten. Men den kan seff vente til senere. Den blir bare bedre med tiden…

Kjipp-kjapp

Fullkommen BertaBeiben-snacks
funker som fy!

Chic-shop-shcvoupp går som følger:
et glass rødvin, en sigg eller to, ennå en skvett vin

litt rastløse smaksløker
og fundamental ro i ræva

et steg hit, et steg dit

jakke, hårspray og litt awakening mist
frisk luft
og neonlys på kiwi

Nytt glass rødvin
og ei rund skål,
rømme, dipmix x forskjellig
salsadip og guacamole

Tortilla. Fredag. Femten minutter solarium og ennå er det litt vin igjen i flaska.

Associate!

Get together!

Kombinasjon

Det går en del i mat og musikk for tiden.
For tiden betyr den siste uka og litt til.

Nicole Atkins & The Sea og øl(om det i særtilfeller kan betegnes som mat).
Frossenpizza og Opera.
Bakgårdsrock og kylling/pastasalat.

Også nå sist, kombinasjonene av vidunderlig og etterlengta Thai-mat(intens som pokker i vold) på løkka og følgende: Paal Flaata bak rattet på en Amcar(intens rød. Intens.) – mon tro om vi kom med på den videoen, sånn helt ytterst i billedkanten…og ikke blir klippa bort?

Paal Flaata er min mann. Fra første stund. Jeg har ikke et vondt ord å si om den skapningen og måten han foredler seg selv på. Neimen om jeg har.

Utsøkt.