Jeg tror velsmakende mat har mye med tid å gjøre.
Jeg tror at tiden krydrer maten.
Opplevelsen av tiden, vel og merke.
Tid i seg selv, hva er vel det? En ren konstruksjon spør du meg. En nyttig sådan.
Og når det gjelder tid, har jeg en følelse av at den jobber for seg selv. Dog standhaftig.
Tid er tid og mat er mat – men det kan være så mye mer. Særlig sammen.
- – -
Jeg erfarer at jo mer mat jeg skal lage, til jo mer folk – jo mer tid trenger jeg, for at maten og menneskene skal bli velsmakende!
Egentlig, sånn rent konkret, trenger man ikke mer enn god tid og en pakke kjøttdeig, en velassortert krydder/sause/dip-hylle, noen friske grønnsaker og tente stearinlyskubber på kjøkkenbenken for å få det til.
- – -
Oppskrift
Hent kubbelys fra vindusposten.
Plassér dem på kjøkkenbenken, evt. kjøkkenbordet om benken er litt i minste laget, og tenn dem. Gjerne med fyrstikk.
Åpne ei iskald øl med vinopptrekkeren og la korka bli liggende igjen på benken.
Ta den første slurken og se hva du har i kjøleskapet.
Ta det du har lyst på av det du finner der.
Hakk en halv løk, i hakkende, passende biter.
Skjær skiver av soppen.
Og kreative former av paprikaen.
Noen tynne skiver av ei nesten glemt gulrot, gjør seg også.
Ta en second slurk av ølen. Fortsatt rett fra flaska og ikke svar på sms’n som nylig tikka inn.
Oppdag en kjele med jasmin-ris fra dagen før. La deg beruse av at du slipper å tenke på pasta-timing!
Le litt for deg selv. Inni deg, eller høyt – alt etter hvordan du liker det.
Skyll et stort brokkolihode og knekk av halve knollen. Del den halve knollen i biter du liker å sette tenna i. Den andre halvparten legger du kanskje i ei blå glass-skål som står på benken. Eller i kjøleskapet, om du mangler en kul benke-bolle.
Ikke glem hvitløken tidlig i prosessen!
Del båtene i tynne skiver på/med langsiden og snitt lagvis to ganger, før du shopper kortsidene av båtene(dette er et eldgammelt kokketriks for alt som er løk-aktig i fremtoning) og står igjen med en nusselig haug av velsmakende, velshoppa hvitløkspoff, i et hjørne av skjærfjøla. Som nå skal bugne over av fargerik staffasje og kommende smak. Gled eder! Og hell resten av ølen i et glass som rommer nøyaktig 0.33 og se at det ikke er fullt(det funker godt å sette glasset nært stearinlysflammen).
Hmm, hvor er vi nå?
Jo, etter hvitløk. Ta en god slurk av glasset og sett det fint tilbake etterpå, før du åpner pakken med kjøttdeig. Og har du ikke det, shitsamma – det må du skaffe!
Kna inn kjøttdeigen med litt av hvitløken, godt med pepper, litt chili-paste og nå i førsten, en ørliten dert med oregano – bare for luktas skyld(Har du tilfeldigvis egg på benken, kan du godt skille hviten fra plommen og kna inn det gule, har jeg hørt, sammen med en liten dæsj olje).
Varm opp steikepanna og klæsj kjøttdeigen oppi når det er greit. Gi det en god burning, mens du kommer på jasmin-overraskelsen fra tidligere. Da kan du la deg inspirere og drysse over noe jalla-jall-hot-madras-curry-powder, fortrinnsvis fra pose fordi det gir en mer digg følelse når selve drysset florerer.
Ikke nys over kjøttdeigen.
Pretty Please.
Stek kjøttdeigen på fres og se på kjøkkenbenken: Sop sammen løkskall, endene på gulrota, ølkorka og noen brødsmuler fra frokosten og hold burken som kjøttdeigen lå i, under benke-kanten – kjør på om og kast i det nye søppelspannet fra Ikea. Om du vil sortere får du diplom. Eller blogg-award. Eller bare goodwill i ditt neste liv. Miljømessig god samvittighet gjør godt for sjela og omdømmet. Kjør hardt – kjør stil!
Nå er kjøttdeigen nesten helt gjennomstekt. Et perfekt tidspunkt for smaks-eksperimentering.
To og en halv dert med Ravigotte-saus, slutten av ketchup-flaska og litt oregano blanda med en tredjedel av all hvitløken du hakka her tidligere – klæsj i. Make it smooth!
(Om du ennå synes det er noe igjen i flaska med tomat; fyll på med no vann – shake it baby! og hell over før du drysser et knapt lag med sukker over).
Står fjøla med fargeskala og mister litt piffen? Frels den!!
Mekk og snurr og burn og vend(korv i hop) alt i den store steikepanna.
Ups, glemte jeg å si at steikepanna bør være litt rommelig? Vel, det som ikke går, det lar du ligge…bland alle greiene sammen og skru ned varmen til noe som minner om putring og la det surre.
Siste tredjedelen av hvitløken?
Den blander du med litt chili og pepper og salt og den oljen du har tilgjengelig.
Bare gjør det.
Lukter det litt fra den rommelige steikepanna nå? Ikke nok? Ta noen slurker med øl og kjenn så tørst du var. Om du røyker, passer det innmari godt å ta seg en blås ut i bakgården nå:Kanskje ungkaren i etasjen under deg har satt i gang disco-kula si igjen? Kanskje heldiggrisene med balkong sitter under sine luksus-varme-lykter og nipper til hvitvin? Kommer valpen Viggo løpende og slikker bukseleggen dyvåt, endelig?
Kanskje du ser ditt snitt?
Kanskje du kan ha i litt mer oregano når du kommer inn igjen? Og litt sitronpepper, samt en tydelig slant med nevte Ravigotte. Surr, surr, surr. Og åpne ei ny øl. Men kast korka i søpla denne gangen.
Fikk du en sms underveis? Nå er tiden for å sjekke den ut. La alt putre og kjenn etter på lukta om du vil dele maten med noen. Svar og legg telefonen på stua et sted.
Smak.
Salt? Curry-jalla? Chili?
Do as you like – nå har alt putra så lenge at smakene har klint med hverandre og det høyste du trenger er en siste finish. You do it!
Ta den kalde risen fra igår og legg noen spiseskjeer på en tallerken(husk den skal “varmes” av det som sauser seg til i steikepanna). Gå på stua og rydd salongbordet. Ta med ei ny øl og hell i glasset(sett flaska inn i kjøkkenbenken).
ta deg tid til å vente om du inviterte noen på mat. Hvis ikke, håper jeg uansett du har smakt på maten underveis og da gjenstår det bare å lesse den varme maten over den kalde…og
Høgg innpå!
God apetitt.
- – -
Forventa du lydspor underveis? Det er totalt individuelt, men ikke anbefalt før maten begynner å putre. Så det så. Kvelden er faktisk ennå ung!
EDIT:
Jeg glemte helt av oljen med siste rest av hvitløken i. Meninga var jo at du underveis kunne legge etpartre never med sorte oliven fra butikk-hylle-glass oppi oljen. Til senere. Om du fikk lyst på no snacks etter maten. Men den kan seff vente til senere. Den blir bare bedre med tiden…
